Is som smelter fra isbreer rundt om i verden tømmer regionale ferskvannsressurser. Det fører også til at globale havnivåer stiger stadig raskere.
Isbreer har mistet i gjennomsnitt 273 milliarder tonn is per år siden 2000. Det viser nye funn fra en internasjonal forskningsinnsats som involverer 35 forskerteam, The Glacier Mass Balance Intercomparison Exercise (GlaMBIE).
Skjult i dette gjennomsnittet er det imidlertid en bekymringsfull økning de siste ti årene. Studien ble koordinert av World Glacier Monitoring Service og vertskapet var ved Universitetet i Zürich (UZH). Norske forskere deltok i den omfattende studien. Blant andre Désirée Treichler fra Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo. Treichler bidro med isbredata for fire regioner: Island og tre høyfjellsområder i Asia. Hun fungerte som ekspert for to av de fire metodene som ble brukt i studien.
Den nye forskningen om tap av ismasser fra landbaserte isbreer er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature.
Bruk av satellitter for å sammenligne endringer i isbremasse
Denne nye studien er verdt å merke seg for sin bruk av satellittdata analysert med en digital overflatemodell (Digital Elevation Model) som gir DEM-tidsserier, altimetri, gravimetri og feltmålinger. Dette gir faktiske dataserier basert på satellittobservasjoner i stedet for modellerte data fra isbreer og klimamodeller.
– Tidsseriene samlet fra satellittdata gir oss en presis oversikt over massebalansen til isbreer verden over. Satellittene måler selv de mest avsidesliggende områdene og gir et komplett bilde av statusen til breene. Vi brukte fire komplementære datakilder for å måle nylige endringer i isvolum og tilsvarende tap av ferskvann på global skala. De nye tidsseriene er interessante for klimaforskning og også for IPCCs vurderinger av klimaendringer, sier Treichler, som er forsker innen geomatikk og kryosfæren.
Forskningsinnsatsen GlaMBIE hadde hundrevis av bidragsytere fra hele verden. Studien kombinerte ulike typer data fra feltmålinger og fra satellittsensorer, inkludert optiske, radar-, laser- og gravimetriske satellittoppdrag, for å samle tidsserier av endringer i isbremasse for alle isbreregioner globalt fra 2000 til 2023.
Isbresmelting intensiverer tap av ferskvann og akselererer havnivåstigningen
Forskerne fant i studien at siden 2010 har isbreer mistet omtrent fem prosent av sitt totale volum. Sentral-Europa har mistet hele 39 prosent, mens områder som Antarktis og Subantarktiske øyer har mistet omtrent to prosent.
De fant også at mengden is som gikk tapt, var 36 prosent større mellom 2012 og 2023 sammenlignet med de 231 milliarder tonnene som gikk tapt i første halvdel av studieperioden.
I tillegg til det stigende havnivået representerer isbresmelting et betydelig tap av regionale ferskvannsressurser. Professor og glasiolog Michael Zemp ved Universitetet i Zürich, som var med på å lede studien, forklarer dette med et eksempel som er lettere å forstå:
– De 273 milliarder tonnene med is som går tapt årlig, tilsvarer det hele den globale befolkningen konsumerer på 30 år, basert på et forbruk på tre liter per person per dag, bemerket professor Zemp.
Tapet av isbremasse mellom 2000 og 2023 var 18 prosent høyere enn fra den grønlandske innlandsisen. Og mer enn dobbelt så mye som tapet fra den antarktiske innlandsisen. Forskerne advarte om at i tillegg til å bidra til stigende globale havnivåer, vil smeltingen av isbreene tømme ferskvannsreservene.
GlaMBIE 2 og studier av regionale forskjeller
Denne nye studien krevde flere års arbeid, analyser og diskusjoner i GlaMBIE-forskernettverket. Satellittobservasjonene inkluderte – blant annet – data fra US Terra/ASTER og ICESat-2, den amerikansk-tyske GRACE, den tyske TanDEM-X og den Europeiske romfartsorganisasjonen ESA's CryoSat-satellitt.
Siden et slikt kontrollert datagrunnlag ikke har vært tilgjengelig før nå, har IPCC-rapporter vært basert på modellberegninger og utvalgteregionale/globale studier.
– Men det er betryggende, for oss og for IPCC/modeller, at den 'endelige summen' vi henter fra dataene samsvarer med IPCCs tall, sier Treichler.
– Likevel er det regionale forskjeller i de modellerte resultatene som det vil være nyttig å undersøke nærmere. Og det er rom for oppfølgingsstudier som går enda dypere og inkluderer estimater fra flere forskergrupper. Derfor håper vi å starte med GlaMBIE 2 senere i år, konkluderer Désirée Treichler, spesialist i bruk av geomatikk for å overvåke kryosfæren, spesielt snø, is og isbreer på land.
Den vitenskaplige artikkelen:
The GlaMBIE Team. Community estimate of global glacier mass changes from 2000 to 2023. Nature (2025).
Les om den internasjonale forskningsinnsatsen: GlaMBIE research exercise
