2017

Selv om det er lang vei til mål, gjør forskerne små og store fremskritt hele tiden. Her er ti historier om hva de har fått til i 2017.

Knøttsmå svulster gjør NET-kreft vanskelig å oppdage. Et samarbeidsprosjekt mellom Norge og Sør-Afrika kan gi pasientene tidligere diagnose og bedre medisiner.

Et automatisert system for retting og tilbakemelding skal utvikles ved UiO. Det vil også kunne brukes på eksamen. – Gode og systematiske vurderingskriterier letter jobben for sensor og kan gi bedre undervisning, sier forsker.

– Det er som å lære seg eit nytt språk som du verken kan lese eller skrive, seier biolog Hanna Helgeland. Då ho lærte seg koding, blei jobben mykje enklare og meir interessant.

Alger fra Nordens største algekultursamling selges over hele verden. Bente Edvardsen satser på at noen av dem skal kunne gi opphav til nye medisiner.

Foreldre flest kjenner problemet: Minsten er syk og trenger en kvart tablett av en medisin som er tilpasset voksne, men den blir til pulver når du prøver å dele den. Om noen år kan problemet løses ved hjelp av 3D-printere som lager en tablett med nøyaktig riktig dose. Også vanlige printere kan brukes til fremstilling av persontilpasset medisin. 

Et nyutviklet filter som ikke tetter seg, kan både rense vann og skille sykt blod fra friskt. Den største utfordringen ved å få det klart for salg, handler om kostnader.

Stadig meir av teknologien vi omgir oss med, snakkar saman via internett. Det gir store utfordringar for personvern og samtidig mange spennande moglegheiter for entreprenørar.

Drømmen om å bruke en spesiell type keramiske materialer til elektrolyse ved høye temperaturer er snart 30 år gammel, men nå har professor Truls Norby og samarbeidspartnere fått det til. Metoden kan for eksempel omdanne en blanding av metan og vanndamp til hydrogengass og ren CO_2, som kan deponeres offshore. 

Med industrisamarbeid, «big data»-analyse, maskinlæring og matematisk logikk som våpen håper forskerne å komme de IT-kriminelle i forkjøpet.

CRISPR er allereie blitt ein basisteknologi på laboratoriet for nokre av UiO sine forskarar. Verktøyet er spådd å revolusjonere medisinsk behandling. Men kva er det eigentleg?

Stadig fleire deler resultata sine før dei vert publisert i vitskaplege tidsskrift. Ein konsekvens er at debatten blant forskarane går fortare.

To år etter at Norges forskningsråd og Kreftforeningen ga flere millioner til et biotek-prosjekt om utvikling av nye legemidler, har forskerne oppdaget mer enn 100 muligheter. Noen av de nye legemiddel-kandidatene dreper aggressive blodkreftceller i laboratoriet, mens andre slår ihjel antibiotikaresistente bakterier .

I stedet for at mobilen skal kontrollere livet ditt, kan du kontrollere livet ditt med mobilen.

I to kriminalsaker som er under etterforskning har politiet tatt i bruk en ny metode for å besvare spørsmålet ”Hvem skjøt?”

Kristin Vinje har lenge visst at UiO og særlig MN-fakultetet er fullt av uoppdagede perler. Det skal hun gjøre noe med i sin nye jobb som visedekan med ansvar for innovasjon og samfunnskontakt. 

Ifølge forskere på Cutting Edge-festivalen må vi belage oss på å spise insekter, kunstig kjøtt og alger. Men fortvil ikke: Det blir også iskrem.

"To menn som slåss foran en tavle? Nei, det er ikke farlig. Det er bare Kristen Nygaard og Ole-Johan Dahl som diskuterer Simula." Så høy var temperaturen da programmeringsspråket skulle utvikles. Nå feires 50 års suksess.

Om noen år har vi fått batterier som har lengre levetid, koster mindre, lades fortere og er både små og bøyelige. Dessuten vil mobilbatteriet være sterkt nok til å funke som "startkabler" til bilen. – Men da får du kanskje ikke ringt etterpå, sier professor Ola Nilsen. 

– Vi nyttar teoretisk kunnskap for å løyse praktiske problem, seier professor og nyutnemnd æresdoktor Ian Horrocks.

– Statistikk er som eit mikroskop. Det er eit verktøy for oppdagingar, seier professor og nyutnemnd æresdoktor Sylvia Richardson.

Er et mistenkelig pulver en farlig gift eller kanskje harmløst hvetemel? Nå har forskere ved Kjemisk institutt og FFI utviklet og patentsøkt en reaktor som kan identifisere giftstoffet ricin på rekordtid.

Endel av framtidas helseteknologibedrifter gror fram hos inkubatoren Aleap. Kanskje blir noen  grunnstammen i Norges framtidsnæringer.

Per-Anders Hansen strevde lenge med å utvikle et materiale som skulle gi mer effektive solceller. Gjennombruddet kom på et forskeropphold i utlandet, og nå har materialet attpåtil utløst en patentsøknad om måling av høye temperaturer.

Sommerens evige utfordringer - å oppleve noe nytt, holde hjernen i aktivitet og snakke med ukjente - kan løses med tre apper utviklet av UiO-studenter.