Bildet kan inneholde: stående, frakk, gest, veidekke, bygning.

Dekan Solveig Kristensen orienterte politkere fra utdannings- og forskningskomiteen om MN-fakultetets satsingsområder og behov. Fra venstre: Solveig Kristensen, Anders Kvernmo Langset, Knut Mørken, Lise Selnes og Susanne Viefers. Foto: Gina Aakre 

– Kvanteteknologi vil endre samfunnet vårt. Vi må ta en lederrolle.

– Vi trenger en kraftig satsing på kvanteteknologi dersom Norge skal henge med, sa dekan Solveig Kristensen da Aps stortingsgruppe besøkte MN-fakultetet.

Av Gina Aakre
Publisert 25. apr. 2024

Denne uken gjestet utdannings- og forskningskomiteen til Arbeiderpartiet (Ap) det Matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

Fakultetsledelsen benyttet anledningen til å fremheve satsingsområdene og det store potensialet som ligger i grunnforskningen. I høst åpnet et nytt forskningssenter for nukleærteknologi ved UiO. Professor og senterleder, Sunniva Siem, fortalte om senterets rolle sett opp mot samfunnsbehovene. I tillegg fikk politikerne en enkel innføring i kvantefysikk og de store mulighetene som ligger i kvanteteknologi.

– Vi må ikke havne på sidelinjen når en enorm verdensomspennende teknologiutvikling skjer, advarte professor Susanne Viefers, leder av Fysisk institutt.

Kvanteteknologi går hånd i hanske med kunstig intelligens

Hun understreket at Norge som et minimum må bygge opp en bredere kompetanse på feltet, men aller helst utvikle et økosystem for forskning og utvikling av kvanteteknologi.

– Det er naturlig at UiO tar ledelsen nasjonalt, da vi har landets største fagmiljø på kvanteteknologi i dag, sa Viefers.

Bachelorprogrammet i Fysikk og astronomi tilbyr fra kommende høst en egen studieretning i kvanteteknologi, for å utdanne kandidater som samfunnet vil trenge.

Forskningsdekan Bjørn Jamtveit kalte kvanteteknologi for en transformasjonsteknologi. Han påpekte at utvikling av kvanteteknologi går hånd i hanske med utvikling av kunstig intelligens.

– Kunstig intelligens er svært energikrevende med dagens IKT teknologi og kan komme i konflikt med det grønne skiftet. Utvikling av kunstig intelligens vil derfor være avhengig av at vi kan finne alternative IKT teknologier, i tillegg til mer effektive beregningsmetoder. Kvanteteknologi kan bli en av flere løsninger på dette problemet. Dette kommer til å være svært viktige forskningsområder i tiden fremover og vi trenger et godt samspill mellom den grunnleggende forskningen og teknologiutviklingen, sa Jamtveit.

forskere og politikere
Andreas Carlson, professor i matematikk, demonstrerte hydrodynamisk laboratorium ved matematisk institutt. Foto: Gina Aakre 

Lise Selnes, stortingsrepresentant for Ap og medlem av utdanningskomiteen, lot seg imponere over det hun fikk se ved MN-fakultetet. Hun uttrykte forståelse for at grunnforskningen står i en sårbar posisjon med tanke på hvor avhengig denne typen forskning er av midler fra Forskningsrådet.

– Variasjonen på den grunnforskningen som skjer her er imponerende. Denne forskningen er helt avgjørende for næringsliv og industri, sa Selnes som også fortalte at det skal jobbes politisk med en ny forskningsmelding.

– Da vil jeg løfte muligheten for at grunnforskning også kan finansieres fra flere departement enn bare Utdanningsdepartementet. Det er helt klart at veldig mye av det som det forskes på her som er anvendt forskning som flere av departementene har interesser i, sier Selnes.

Ved bølgebasseng
Atle Jensen, professor i mekanikk, viser frem bølgelabben. Foto: Gina Aakre 

 

Emneord: Kortnytt, Fysikk