Ville planter skal sikre matplantene i møte med nye sykdommer og skadedyr

Er du opptatt av miljø, klima og trygg matproduksjon, kan du like godt lære deg uttrykket med en gang: Kulturplantenes ville slektninger. På engelsk Crop Wild Relatives, forkortet CWR.   
 
Disse plantene tar en nøkkelrolle i arbeidet for å sikre genetisk mangfold i fremtidens mat- og fôrplanter. 

Inntil nylig har det vært liten oppmerksomhet rundt forholdet mellom plantene vi dyrker og de nære slektningene som finnes i naturen. Nå seiler det opp som et viktig forskningstema i Norge og Norden.

Botaniker og universitetslektor Kristina Bjureke påpeker at vi i Norden har en unik kombinasjon av lys og klima som fører til spesielle tilpasninger hos ville planter.  

– Over tid har de tilpasset seg lokale forhold og fått nyttige egenskaper som hjelper dem til å klare seg gjennom vekslende og til dels ekstreme forhold. Disse egenskapene kan vise seg å komme til nytte også hos kulturplantene de er i slekt med, forklarer Bjureke som koordinerer arbeidet med plantene ved Naturhistorisk museum (NHM).   

Fremtidens avlinger er utsatt 

Vi vet lite om hvordan flom, sykdom, skadedyr, kulde, tørke og andre miljøtrusler kan påvirke fremtidens avlinger. Men forskerne er enige om at vi kan få hjelp fra ville planter til å sikre sunn og variert produksjon av matplanter og andre nyttevekster.  

– Vi ønsker at ikke bare fagfolk, men også publikum som ferdes i naturen, skal åpne øynene for verdien av de genetiske ressursene. Derfor går vi bredt ut med utstillinger og informasjon til allmennheten, sier Bjureke.   

Hun samarbeider tett med NHM-biologene Dag Endresen, som forsker på økologi og biologisk mangfold, og Oddvar Pedersen, som i mange år har kartlagt plantelivet i norsk natur. Også Norsk genressurssenter i NIBIO på Ås er en viktig partner. 

Les mer om utstillingen som ble arrangert her: Ville slektninger sikrer matforsyningen.

Samarbeider for å trygge kulturplantene    

Også den norske landbruks- og matministeren er opptatt av temaet: 

– Vi vet ikke i dag akkurat hvilke genetiske ressurser som kan være nyttige i framtida. Derfor er det behov for et rikt reservoar, og det inkluderer ville slektninger av kulturplanter, sa statsråd Sandra Borch (Sp) i forbindelse med åpningen av en nordisk workshop som ble arrangert i Oslo i høst.  

Workshopen skulle styrke samarbeidet med utfordringer knyttet til kulturplanter og klimaendringer. Koordinator for samarbeidet og arrangør av workshopen er NordGen, Nordisk genressurssenter. NordGen er både et kompetansesenter og en fellesnordisk genbank for frø av korn og nyttevekster. Hovedkontoret er på området til Sveriges Lantbruksuniversitet i Alnarp, mens avdelingene for husdyr og skog er lokalisert ved NIBIO på Ås.  

– Workshopen viser hvor viktig det er å samarbeide over landegrensene i disse spørsmålene, sier Anna Palmé, som er NordGens prosjektkoordinator og ekspert på kulturplantenes ville slektninger i Norden.  

Færder nasjonalpark er en genetisk reserve 

Alle landene som deltar i den fellesnordiske innsatsen har kartlagt forekomster av kulturplantenes ville slektninger i et verneområde. Der skal de gjøre genetiske studier av utvalgte arter.  
 
Færder nasjonalpark i Ytre Oslofjord som ble åpnet i 2013, har et særlig rikt mangfold av kulturplantenes ville slektninger. Bevaring av den genetiske variasjonen i cirka 100 plantearter ble derfor tatt med som et av nasjonalparkens forvaltningsmål. 

 
Totalt i Norge er det registrert 206 viltvoksende arter som er nært beslektet med matplanter og nyttevekster. 110 av disse vokser i Færder nasjonalpark, som har et stort artsmangfold. 
 
Nasjonalparkforvalter Anne Sjømæling forteller om utfordringer med skjøtsel og bevaring. Noen av truslene er gjengroing, invaderende fremmede arter, omfattende båtturisme, friluftsliv og annen menneskelig aktivitet. 

En annen utfordring er at forvaltnings- og skjøtselsansvaret ofte er delt mellom miljøvern- og landbruksmyndigheter.  

Til Svalbard globale frøhvelv 

Biolog Oddvar Pedersen, Naturhistorisk museum, har kartlagt floraen i Færder nasjonalpark i mange omganger siden 2008. I fjor registrerte han ville kulturplanteslektninger på syv av øyene i nasjonalparken sammen med Kristina Bjureke.  

De har også høstet frø av mange av artene, og det er første gang dette er gjort i stor målestokk. Disse frøene blir oppbevart to ulike steder; arter som er med på Norsk rødliste i den nasjonale frøbanken på Naturhistorisk museum og resten i Svalbard globale frøhvelv.  

Den nasjonale frøbanken omfatter ville vekster og rommer i dag ca. 76 prosent av alle planter på Norsk rødliste. Frøhvelvet på Svalbard er et beredskapslager for mat- og nytteplanter og fungerer som back-up for nasjonale frøbanker. 

Finland har kommet langt 

Norsk genressurssenter/NIBIO samarbeider tett med Naturhistorisk museum og ledelsen for Færder nasjonalpark, og også med kollegene i NordGen og de øvrige nordiske fagmiljøene.  

– Det nordiske samarbeidet er essensielt og har resultert i svært konkrete samarbeidsprosjekter, slik som f.eks. genbanken for korn og nyttevekster hos NordGen i Alnarp. Det er også veldig verdifullt å dele informasjon og utveksle erfaringer, sier Linn Borgen Nilsen, som er seniorrådgiver hos Norsk genressurssenter og leder arbeidet med kulturplantenes ville slektninger sammen med Kjersti Bakkebø Fjellstad. 

Fjellstad og Nilsen ser det som et stort skritt i riktig retning når NordGen, med Nordisk ministerråd i ryggen, har etablert og finansiert det fireårige CWR-prosjektet.  

– Dette arbeidet er viktig nettopp fordi vi ikke vet hva slags egenskaper matplantene trenger i fremtiden. Vi bør derfor jobbe for å beskytte genetisk diversitet i ville vekster som lett kan benyttes i fremtidens planteforedling, sier Nilsen.  
 
– I dette ligger det en stor mulighet. Det handler om å sikre grunnlaget for å kunne utvikle nye plantesorter som er tilpasset endrede klimaforhold og nye sykdommer og skadedyr. 

Europa er med 

Det er flere land i Europa som har kommet lenger i arbeidet med kulturplantenes ville slektninger enn Norge.  

I Tyskland er det mange lokale initiativer, og det er bl.a. etablert genreservater for viltvoksende selleri og asparges.  

Storbritannia har et ledende fagmiljø ved University of Birmingham, og det arbeides aktivt med å få på plass lovregulering som kan sikre mange kulturplanteslektninger i naturen.  

Spania har nylig fått på plass en nasjonal strategi for bevaring av naturmangfold som også omfatter kulturplanters ville slektninger.  

Nå er håpet at også land i Norden klarer å implementere flere konkrete tiltak for bevaring og bruk av kulturplantenes ville slektninger.

Les mer om utstillingen