Før jul ble landeren trygt plassert tilbake på bunnen av fjorden. Mannskapet på UiOs forskningsskip Trygve Braarud utførte oppdraget på vegne av Frisk Oslofjordprosjektet. Drøbaklanderen, eller havobservatoriumet som det også kalles, ble satt ut tidligere på våren 2023. Den ga forskerne verdifull informasjon om fjorden, men etter noen jordingsfeil som kortsluttet systemene måtte den tas opp igjen.
Landeren er nå sjekket for systemfeil og har i tillegg oppdaterte målingssystemer. Dette inkluderer det som kalles en Acoustic Doppler Current Profiler – ADCP. Ved hjelp av lydsignaler kan denne sensoren effektivt måle hastigheten på havstrømmene og gi forskerne enda bedre kunnskap om fjorden.
De som er samlet på båten denne kalde desemberdagen 2023 representerer dScience – senter for data og beregningsvitenskap ved UiO, IT-avdelingen på UiO, Kongsberg Maritime, Kongsberg Discovery og mannskapet på forskningsskipet Trygve Braarud.
Sindre Holm, kaptein på båten, inviterer først alle til tidlig lunsj i messa før han sier med glimt i øyet:
– Sultne folk er livsfarlig. Det å jobbe sammen med sultne folk...nei jeg kjenner meg selv for godt.
Holm forklarer at på denne typen oppdrag er det viktig å være fokusert. Ting kan fort ta mer tid og stoppe opp hvis vi møter utfordringer. Da er det viktig at mannskapet ikke er sultne i tillegg.
Oslofjorden er spesielt interessant for forskere
Idet båten kjører ut på fjorden mot punktet hvor landeren skal settes ut forklarer Stein Kaartvedt, forsker ved Institutt for biovitenskap UiO, mer om Oslofjorden. Isdannelsen i indre deler av fjorden om vinteren og den fascinerende dynamikken i Bunnefjorden, hvor ferskvann og saltvann møtes, gjør Oslofjorden spesielt interessant for forskere. I tillegg tilbyr Oslofjorden muligheter for å studere komplekse økologiske prosesser på en forholdsvis liten skala.
Den nye landeren har også ekkolodd som er vanlig å bruke i fiskeri og på forskningsskip. Ekkolodd sender lydsignaler gjennom vannsøylen og mottar signal som reflekteres fra organismer som fisk og krepsdyr. Dette signalet kan brukes for å kartlegge dybdefordelingen og til og med biomasse og individuell adferd av ulike dyr. Ekkoloddet er plassert for å se oppover fra bunnen av fjorden mot havoverflaten.
Kaartvedt har mye erfaring med ekkolodd fra tidligere.
– Det er viktig å velge riktig frekvens, forklarer Kaartvedt.
– Lavfrekvente ekkolodd gir oss en imponerende rekkevidde, mens høyfrekvente ekkolodd gir oss den nødvendige oppløsningen for å observere mindre organismer som krill.
Kaartvedt
Videre forteller Kaartvedt hvordan ulike organismer oppfører seg, for eksempel under isen, og understreker at det er viktig å forstå økosystemets reaksjoner på ulike påvirkninger for å opprettholde fjordens biologiske mangfold.
– Det er mange rykter knyttet til miljøtilstanden i Oslofjorden, sier Kaartvedt og påpeker spesielt bekymringer rundt økosystemets helse og påvirkningen av fiske. Noen av utfordringene, som lave oksygennivåer, er komplekse og kan være knyttet til flere faktorer, sier han.
Kaartvedt sier det er viktig å opprettholde renseanleggene for å bringe torskebestanden tilbake i Oslofjorden. Det er viktig med balansert næring i fjorden, understreker han.
Kunnskap er viktig for å verne Oslofjorden
Dette støttes av Svenja Christiansen ved dScience – senter for data og beregningsvitenskap ved UiO. Hun har jobbet tett med data fra Oslofjorden i flere år.
I 2018 gikk sentrale forsknings- og samfunnsaktører i Norge sammen i Prosjektet Frisk Oslofjord. Målet er å styrke kunnskapsgrunnlaget om det marine miljøet i ytre Oslofjord. Visjonen til prosjektet er en frisk fjord, rik på friluftsliv og naturopplevelser for kommende generasjoner. Da må biologisk mangfold og god tilgang på fiskeressurser sikres.
– Oslofjorden er et komplekst økosystem. En bærekraftig forvaltning av fjorden krever en helhetlig forståelse av økologien.
Christiansen
Landeren skal bidra til denne forståelsen med overvåkning av biologiske og fysikalske prosesser i vannsøylen, forklarer Christiansen.
Landerteknologien gjør det mulig å lage langtidsserier med høy oppløsning av for eksempel fisk- og planktonfordeling i fjorden. Det kan sees i sammenheng med vannmassene og andre fysikalske forhold som strøm og temperatur.
Forskningsdata offentlig tilgjengelig i sanntid
– Vi ønsker å oppnå en bedre forståelse av sammenhengene mellom ulike deler av fjorden og dens økosystem. Dataene og resultatene skal deles i tilnærmet sanntid med offentligheten for å oppnå en bedre samfunnsforståelse og interesse for fjorden.
Landeren må tilkobles til internett via en fiberkabel som gjør at det er mulig å hente ut dataene i sanntid. Trådløst internett fungerer ikke under vann.
Etter at landeren blir sunket ned på bunn sender mannskapet på båten ned en undervannsdrone med kamera for å undersøke at alt utstyret på landeren sitter riktig og at fiberkabelen ikke ligger feil. Alt ser bra ut.
Deretter må kaptein Sindre Holm styre båten kontrollert og forsiktig tilbake til land mens fiberkabelen blir rullet ut og lagt riktig uten brudd.
Landeren er plassert 300 meter ut fra UiOs marinbiologiske feltstasjon som ligger rett ved brygga i Drøbak.
Senioringeniør fra IT-avdelingen ved UiO, Herman Loennechen, er med på båten for å sørge for at kabelen blir lagt riktig og at den tilkobles til IT-utstyret inne på feltstasjonen.
Trygt fremme ved brygga kobler marinbiolog Anders Røstad fra Kongsberg Discovery fiberkabelen til utstyret og sjekker at alt er i orden.
Oppdrag utført. Landeren er klar for å gi forskerne mer kunnskap om livet i Oslofjorden hvor mer enn 30 prosent av Norges befolkning bor.
Fremover vil dataene fra landeren også kobles til Innsikt Oslofjord-plattformen hvor all data som samles inn via Frisk Oslofjordprosjektet gjøres offentlig tilgjengelig og visualiseres.
