– Hvilken dag er det i dag? Spør Knut Mørken en stor forsamling på Realfagsbiblioteket.
– Pi-dagen, er det rungende svaret.
– Ikke bakedagen, altså? Spør han med et smil.
Til daglig er Mørken studiedekan ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet på Universitetet i Oslo. Denne dagen er han konferansier for den tradisjonelle bakekonkurransen som finner sted 14. mars hvert år, pi-dagen. Datoen skrives 3.14 på den amerikanske måten, som også er den vanlige måten å skrive tallet pi på. Dagen er også Albert Einsteins fødselsdag.
Nerdete kandidater til konditorlandslaget?
Bakekonkurransen ved Realfagsbiblioteket på Blindern samler nerder av alle slag. Kakene her er verdig Bakemesterskapet i utførelse og estetikk. Felles for dem alle er at de er inspirert av nerdete temaer. Mange av kakene er formidling av forskningsprosjekter.
For å kåre vinneren er det utnevnt et panel bestående av tre dommere: Kjetil Dale Aas, hovedtrener for Baker- og konditorlandslaget og prosjektleder i Mesterbakeren, Bjørn Vidar Johansen, leder for Museum for Universitets- og vitenskapshistorie og prorektor ved Universitetet i Oslo, Åse Gornitzka.
– Jeg gleder meg veldig til dette, kommenterte Kjetil Dale Aas. Kanskje vi finner en ny kandidat til konditorlandslaget!
Og han legger til:
– Mange av kakene smakte bedre enn de så ut!
Kake inspirert av Halloween-kostyme
Thea Opseth studerer mote på OsloMet og deltar i Nerdy Science Cake Competition for tredje gang. Den første gangen vant hun en pris for beste nykommer. I år er kaken hennes inspirert av fjorårets Halloweenkostyme, forteller hun.
– Jeg har 3D-printet et hjerte som var en del av kostymet. Deretter har jeg tatt en avstøpning av det og så laget en gelatinmodell, sier Opseth.
Gelatinhjertet er fylt med sitronsaft. Når Opseth pumper «blod», blåbærsaft iblandet bakepulver slik at det blir basisk, inn i hjertet blir det lysere. På den måten kan hun vise hva som skjer når oksygenfattig, mørkt blod blir tilført oksygen: Da skifter det farge og blir lysere.
Reaksjonen i gelatinhjertet skjer fordi sitronsyren reagerer med stoffer i blåbærsaften, slik at det skjer en fargeendring.
Kake som forskningsformidling
En av kakene er basert på feltarbeidet til masterstudent Guro Lilledal Andersen. Hun skal levere masteren i mai, men gjorde feltarbeidet i sommer.
– Denne kaken er basert på 38 dager med feltarbeid i Lier og Drammen, forteller Andersen. Jeg kartla geologien i området, og måtte blant annet gjøre dette i boligfelt. Folk var veldig hyggelige og gav meg tilgang til hagene sine, så jeg har gjort mye hagearbeid i sommer, ler hun.
Kaken er et kart over berggrunnen i området. Andersen forteller at målet med oppgaven er å forstå mer om hvorfor det var eksplosive vulkanutbrudd fra Drammensvulkanen og hvordan disse kan ha sett ut. Området Andersen har kartlagt er nemlig restene av en over 270 millioner år gammel kollapset vulkan.
Kake med bismak
Dommerpanelet delte ut tre hovedpremier. Tredjeplassen gikk til en kake som demonstrerte effektene av klimaendringer.
– Dette er en estetisk kake som på en enkel måte demonstrerer effekten av klimaendringer. Det gir en bismak, sier jurymedlem Bjørn Vidar Johansen.
Men selv om den dramatiske estetikken kanskje gav en bismak, var selve kaken god.
Andreplassen gikk til Hjerteløs og Thea Opseth.
– Dette er en kake som krevde demonstrasjon for å få det fulle utbyttet av den. Den viste på en enkel måte hvordan blodet endrer seg med oksygen. Hun hadde gått veldig grundig til verks og hadde et kostyme som matchet kaken, sier Johansen.
Konkurransens førsteplass gikk til en kake som også har tatt opp en aktuell problemstilling: Kunstig intelligens.
– Dette var en kake som viste moderkortet i en datamaskin. Alle nøkkelkomponentene var detaljert utført og fint laget. Temaet var grundig gjennomtenkt og de viste at det var en interessant tankeprosess som lå bak, sier Joahsen.
