De har formidlet fysikk i over et tiår – nå får de Formidlingsprisen ved Universitetet i Oslo

– Gratulerer med Formidlingsprisen. Hva føler dere nå?

– Dette er kjempehyggelig. Det er en veldig flott anerkjennelse å få, sier forskeren Anders Kvellestad ved Fysisk institutt på Universitetet i Oslo. Særlig fordi dette er noe vi har brukt mye tid på.

Han forteller det over zoom. I snakkende stund er han ute på nok et formidlingsoppdrag. Denne gangen er han i Stavanger.

Folk flest er interesserte i forskning

Formidlingsduoen har, ifølge nominasjonen, bidratt til å spre fysikkunnskap på de underligste steder ved foredrag, pubopptredener, teater, kunstutstilling, tog, ferger, låver, i kirker og på vitenskapsfestivaler.

Les også: Norsk film tar kvantefysikken til hjelp og utforsker parallelle univers

Formidlingsformen er variert: Fra manus i animasjonsfilm, spillefilmer, romaner, blogger, avisartikler, undervisning, podkast og radio. De har til og med opprettet et eget fag FYS1050: Fysikk for folk flest. Faget fikk nesten 200 studenter det første semesteret.

Les også: Nytt emne: Fysikk for folk flest

– Hva har dere lært av all den formidlingen dere har gjort?

– At det er ganske stor interesse for forskning. Det er flere enn oss som jobber med det som synes at kompliserte og rare tanker er spennende, sier Kvellestad.

– Jeg synes at jeg har lært mye selv også, sier professor i teoretisk fysikk, Are Raklev. Når du skal formidle må du tenke gjennom faget og det gjør at man oppdager nye sider ved det. Så har vi møtt andre flinke folk som gjør at vi lærer mer. I det siste har vi jobbet en del sammen med filosofen Hedda Hassel Mørch og det har vært veldig givende. Selv synes jeg at jeg har en dypere forståelse av kvantemekanikk fordi jeg har måttet undersøke nye sider ved det.

Les også: Fysikere har laget avansert verktøy for å forstå mange dimensjoner – forklart med sokker

Det er veldig lærerikt å bli misforstått

– Det er litt som med undervisning. Jeg velger å undervise i fag jeg har lyst til å forstå bedre selv, legger Raklev til.

– En annen viktig lærdom er at vi har en tendens til å tro at folk forstår mer av dette. Jeg tror det er viktig å få et korrigert bilde av hva den allmenne forståelsen er. Det er veldig lærerikt å bli misforstått, sier Kvellestad.

– Eller kanskje vi bare er dårlige formidlere, spøker Raklev.

Les også: Mørk materie – Hvordan leter forskere etter noe de ikke vet hva er?

– Hva er dere mest stolte av å ha fått til?

Begge blir stille og tenker seg om.

– At vi har fått flere til å formidle, sier Raklev.

– På vegne av Are vil jeg legge til at vi er stolte av å ha laget faget Fysikk for folk flest, legger Kvellestad til.

– Men jeg kunne ikke gjort det uten hjelp. Det er mange fra Fysisk institutt som har bidratt mye for å stable kurset på bena, sier Raklev.

– Selv er jeg stolt av at vi, ved et par anledninger, har formidlet temaer som ingen andre formidler, sier Kvellestad. Det er ikke så mange som prøver å fortelle om symmetrier eller kvantefeltteori på tre kvarter på en måte som gir mening.

– På vegne av Anders vil jeg si at vi er stolte av å ha formidlet fysikk slik det er. Vi snakker ikke bare om funn, men forvirring, komplikasjoner og hvor mye vi ikke vet.

Les også: Går verden under neste torsdag? En graf viser universets ustabile egenskaper.

Det hender at jeg angrer ...

– Det ser jo ut som dere har det veldig gøy når dere formidler. Stemmer det?

– Det er koselig at du sier det. Det er jo noe av grunnen til at jeg gjør det. Når det blir bra, bidrar formidling til å vekke den barnlige gleden over faget som gjorde at jeg begynte å studere fysikk i utgangspunktet, sier Kvellestad.

– Men det hender at jeg angrer, legger han til. En del foredrag har blitt laget sent kvelden før. Akkurat da er det ikke like gøy.

At de er ja-mennesker er noe av grunnen til at de har endt opp med å formidle så mye som de har gjort.

– Hva slags råd vil du gi til unge forskere som vil formidle?

– At du må tørre å bli med når muligheten dukker opp, sier Kvellestad – selv når det er utenfor komfortsonen.

– Men du trenger ikke si ja til alt, legger han til.

Den dyrekjøpte erfaringen gjorde han da han hadde sagt ja til å stille opp for NRK Skole morgenen dagen etter sin egen disputas.

Les også: Dette er fysikernes favorittpartikler

Det er verdifullt å formidle – selv om det ikke belønnes

– Det er en balansegang mellom det å si ja, utfordre seg selv og prøve nye ting, og samtidig kjenne sin besøkelsestid, sier Kvellestad. Samtidig vil man jo være en ja-person.

– Har dere noen gang opplevd at det er vanskelig eller problematisk å formidle?

– Jeg har aldri kjent at det har vært et problem, sier Raklev. Men vår forskning er ikke politisk og som professor er jeg ikke utsatt. Jeg kan si nesten hva som helst innenfor sømmelighetens grenser, men for dem uten fast stilling vil formidling koste mye tid og ressurser uten at noen egentlig belønner den innsatsen som mange unge forskere gjør.

– Jeg synes det er verdifullt å formidle, hvis ikke hadde jeg nok ikke gjort det, sier Kvellestad. Men tidsbruken er vanskelig. Jeg tror ikke formidling er så veldig karrierefremmende, dessverre.

– Jeg vil legge til én siste ting, sier Raklev. Av og til starter vi formidlingsprosjekter selv, men veldig ofte blir vi invitert på ting – og sier ja. Dette hadde skjedd lite formidling om det ikke hadde vært for at folk inviterer og arrangerer. Derfor vil jeg spesielt takke Hilde Lynnebakken ved Fysisk institutt og Torkild Jemterud i NRK. Mye av formidlingen har kommet i stand på grunn av dem.

Kvellestad nikker: 

– Dette er jeg veldig, veldig enig i, sier han. 

Les også: UiO hedrer fremragende ansatte med priser