Det finnes ingen tvil om hva vaksiner har betydd for verdens folkehelse. Med unntak av tilgang på rent vann er det antakelig ingen tiltak som har bidratt sterkere til å redusere dødelighet, sykdom og livslange lidelser. Likevel finnes det skepsis og mistanker mot vaksiner og deres innhold. Stadig ser vi at den offentlige vaksinedebatten er preget av uttalelser og meninger som ikke kan dokumenteres vitenskapelig.
Samtidig er vaksiner svært komplisert. For å forstå dem må vi ha kunnskap om patogenenes, det vil si de sykdomsfremkallende mikroorganismenes, biologi og immunforsvarets funksjon.
På BIO-torsdag gjorde Tone Fredsvik Gregers greie for sammenhengen mellom patogener og immunforsvaret. Hvordan vaksiner er bygget opp, hva de inneholder og hvorfor. Hvorfor finner vi for eksempel aluminium i noen vaksiner og ikke i andre? Mange skeptikere hevder at naturlig infeksjon gir lengre beskyttelse enn vaksiner. Er det sant? Hun tok også for seg bivirkninger: Hva snakker vi om når snakker om bivirkninger? Og er det sant at vaksiner kan spre virus?
