Forskningsformidling som kunstplakat

Ved Naturhistorisk museum i Oslo er forskernes posterpresentasjon blitt til et kunstprosjekt.

Av Elina Melteig
Publisert 20. juli 2026
Kunstplakat av forskning på blåstrupe foran Lids hus i Botanisk Hage

Linnea Mehnert valgte å jobbe med blåstrupe. Hun har plakaten «Faithful on the Outside Not on the Inside». Foto: Elina Melteig.

I vår gjennomførte Naturhistorisk museum (NHM) et nytt kunstprosjekt. Studenter ved Høyskolen Kristiania  laget plakater for å vise fram forskningen ved museet for allmennheten. Alle prosjektene ble beskrevet av to ulike studenter, ingen plakater er like. Det viser hvor mye forskjellig det er mulig å få ut av den samme informasjonen.

Hva er en poster?

Poster session, eller plakatutstilling, er et vanlig innslag på forskningskonferanser. Da lager forskerne et sammendrag av det de forsker på sammen med de viktigste figurene. Ofte er det knyttet til den siste forskningsartikkelen de har skrevet, eller holder på å skrive.

Noen forskere bruker farger, bilder og tegninger for å friske opp inntrykket.

– Å gjøre forskning til noe visuelt gøy var lærerikt og veldig interessant, forteller studenten Linnea Mehnert.

Hun valgte å jobbe med et prosjekt om blåstrupe.

– Fuglen har mange egenskaper som jeg ikke visste om fra før. Den er utro for å få bedre gener til ungene. Det var spennende å ta tak i. Samtidig er dette med utroskap noe veldig menneskelig. For oss er det noe dårlig, men for fuglen er det bra.

– Derfor har jeg tegnet dem inne i busken og menneskeliggjort dem. Vi tenker på fugler som søte og uskyldige. Inni busken valgte jeg derfor å tegne et bilde av de ukjente sidene med utroskap, flere partnere, mutasjoner og DNA, forklarer Mehnert.

 

plakat med blåstrupe og teksten "cheating pays off for females"
Hvert forskningsprosjekt ble presentert av to ulike studenter. Her er blåstrupeprosjektet presentert av Leander Sora Brestrup. På plakaten står det "Cheating pays off – for females". Foto: Elina Melteig.

Ville bruke metoden cyanotopi

En av de andre studentene, Igor Golanko, valgte et prosjekt som passet noe han hadde hatt lyst til å jobbe med lenge:

– Jeg laget en blå plakat inspirert av en teknikk som heter cyanotopi. Det er en prosess der lys fremkaller en kjemisk reaksjon som danner et bilde. Da jeg hørte prosjektet til Cesar tenkte jeg at denne teknikken kunne passe til det han jobber med, som er arktiske planter. Det var et naturlig valg, fordi jeg kunne illustrere kulde med farge, forteller Golanko.

Et blått bilde med avtrykk av en hvit blomst i bevegelse
Her står forskeren César Herrero González foran plakaten laget av Igor Golanko. Plakattekst: Evolution is dynamic, not static. In the Arctic, evolution learns to dance. Foto: Elina Melteig.

Han forteller hvordan evolusjon minner ham om dans og bevegelse, og hvordan vi utvikler oss mentalt og fysisk.

– Så hva om jeg tok utgangspunkt i en plante og utviklingen i den?

Han tok utgangspunkt i en islandsvalmue, som han så skisserte i ulike utviklingsfaser.

– Det var veldig spennende å prøve å skape et uttrykk som drar folk inn i forskningen, sier Golanko.

forskeren ved siden av en plakat med en arktisk blomst, en isbjørn og teksten "der ingen skulle tro at noe kunne gro"
Her er González prosjekt presentert av en annen student. «Der ingen skulle tro at noe kunne gro». Foto: Elina Melteig

Om prosjektet:

I denne utstillingen blir forskning presentert som en kunstplakat. Prosjektet er et samarbeid mellom Westerdals institutt for kreativitet, fortelling og design ved Høyskolen Kristiania og Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo.

Plakatene er laget av 28 bachelorstudenter i Art Direction. De har tolket forskning ved Naturhistorisk museum.

Oppgaven er å presentere forskningen slik at folk forstår, bryr seg om forskningen og blir nysgjerrige på å vite mer.

Plakatene står foran Lids hus i Botanisk hage sommeren 2026.

– Hva er ditt tips til forskere som skal jobbe med en kunstner?

– Vær åpen for det kreative kunstnerne kommer med! Det er to ulike verdener som møtes, men hvis man finner et felles språk kan man skape noe veldig kult.

Hva mener forskerne om kunst som forskningsformidling?

– Det var en fin måte å kombinere forskning og kunst på, sier César Herrero González.

Han tar doktorgraden ved NHM. Forskningen hans handler om hvordan arktiske planter tilpasser seg miljøet de lever i.

– Vi er fokusert på data, men det er fint å uttrykke vitenskap på andre måter. Dette er mer fengende. Men samtidig er det fint å bruke posterformatet som forskere kjenner fra før. Dette kan inspirere oss til å lage mer interessante postere.

Han avslutter med at dette er noe han kan anbefale andre forskere, om muligheten byr seg igjen.

blått bilde med hvitt avtrykk av flere blomster med felles røtter
Felles røtter er en annen plakat som viser et felles opphav, men svært ulike resultater. Foto: Elina Melteig
en plakat med en kreativt malt hai med mye farger og teksten "dinosaurtidens delfiner"
Her ser du «Dinosaurtidens delfiner – forskning er fantasi basert på fakta». Foto: Elina Melteig.
Emneord: NHM, kortnytt