Nettsider med emneord «Biovitenskap» - Side 7
Akkurat nå ser vi dem overalt - store og små, dyrkede og frittvoksende, røde og i andre farger. Et flere tusen år gammelt symbol på kjærlighet og luksus. Men én ting er blitt borte på veien.
Claudio Ottoni har samlet inn og analysere prøver av kattemumier fra store deler av verden og over et tidsrom på flere tusen år. Han fant at våre kjære huskatter er fra Egypt, hvor de ble dyrket som guder.
Torskens genom inneholder uvanlig mange kopier av veldig korte DNA-sekvenser, viser en ny analyse. Forskerne mistenker at det kan bidra til å gjøre torsken mer tilpasningsdyktig og robust.
Svært mange arter har seksuell reproduksjon. Hvorfor er det slik, og hva er egentlig poenget med kjønn i biologien?
Hver tredje ærfugl har forsvunnet fra norske farvann i løpet av to tiår. DNA-analyser av fuglene kan hjelpe oss å ta vare på arten.
Selen har eit eige organ i nasen som regulerer temperatur og luftfukt når han pustar. Fysikarar har stadfesta det biologane har meint.
Røntgen kan avsløre dårlige tenner, brukne bein og slitne knær. Men også hva plantene skjuler bak bladene og innenfor stilken.
Finn en nisje, vær tverrfaglig og skaff deg internasjonalt nettverk. Det er Nils Chr. Stenseths råd til unge forskerspirer. Selv fikk han det avgjørende rådet fra gymnaslærer Staalesen.
Natur er viktig for å hindre effekten av klimaendringer, men hvor flinke er vi til å ta vare på den?
Hva spiser måkene når vi ikke ser dem? Forskere har sett på måkenes kosthold og nivåer av miljøgifter.
Elise Holter Thompson satt med en litt kjedelig oppgave, nemlig å studere videoer av rotter som hadde gjennomgått en hukommelsestest. Plutselig oppdaget hun noe veldig rart – og det førte til at forskergruppen CINPLA ble først i verden til å påvise at strukturer på utsiden av selve hjernecellene spiller en viktig rolle for bevaringen av langtidsminner.
Algene produserer halvparten av oksygenet du puster inn. Likevel vet ikke forskerne nok om algene i havet. Nå jakter de på de aller minste av dem i Oslofjorden.
De fleste fugler og pattedyr, inkludert mennesker, har utviklet foreldreomsorg. Kan dette forklare hvorfor vi i dag har større hjerner, og dermed også tilsynelatende er mer intelligente, enn andre dyrearter?
Unike prøver tatt av spekkhoggerne under og etter koronaperioden kan avsløre hvordan turismen påvirker helsen deres.
Proteiner har en særegen måte å mutere på som kan ha betydning for plantens tilpasningsevne. Studier av vårskrinneblom kan tyde på det.
EU vurderer å forby stoffet, men foreløpig er det tillatt å bruke. Forsker advarer og ber folk se på alternativer.
Men du bør vite hva du driver med på sopptur. I snitt finner soppkontrollørene en giftsopp i hver tiende kurv.
Vinnerne fra fagsolympiadene i biologi, kjemi og astrofysikk er klare. Disse utgjør landslaget i realfag når Norge skal delta i de internasjonale fagolympiadene.
Muslinger som lever på eller i bunnen, er omgitt av milliarder av partikler med organisk materiale på – mat de trenger for å leve. Likevel blir de påvirket av ørsmå biter av plast mellom de andre partiklene.
Livet til mer enn 9000 ørret i Mjøsa er overvåket. Skjell fra 5158 av dem er undersøkt i detalj. Det er som å lese fiskens dagbok.
Kan vi friste med granskudd, bregner, ugress og løvetann? Hva med litt grisetang eller en bit av havets trøffel? Norske kokker i verdensklassen inviterer deg til å ta en bit av norsk natur.