2024 - Side 2

Men permafrosten tiner i takt med den globale oppvarmingen, og det skjer regionalt.

Markjordbær i Spania og Norge reagerer forskjellig på varmere klima.

Hvordan bestemmer ekspertene hva som er verneverdig natur? Den nye versjonen av «Natur i Norge» skal gjøre det enklere å vurdere hvilken natur man skal ta vare på.

Sjølv om ein fiskebestand kjem seg att etter ein kollaps, kan ikkje kunnskapen frå før kollapsen brukast på den nye bestanden.

Reinsdyrene på Svalbard klarer seg bra – til tross for at klimaendringene skjer fire ganger raskere her enn i resten av verden.

I flere århundrer har botanikere presset og tørket planter til herbarier. Nå åpner ny teknologi for spennende forskning på de eldgamle planteeksemplarene.

Grillmat er ikke bare kultur. Kjemien avslører hvorfor det er så godt, og hva som gjør at vi ikke får til det samme med koking.

Forskere er nødt til å forstå hvordan mikroskopiske vanndråper og iskrystaller dannes i skyer for å kunne forutsi hvordan klimaet blir i fremtiden.

Botaniker Charlotte Bjorå er så glad i vårblomster at hun forlenger sesongen ved å ha dem i potter. 

De fleste tenker kanskje på hestehov eller fuglesang, men soppekspertene har helt andre vårtegn.

Når det blir varmere ser vi at artene igjen må flytte på seg, men denne gangen av menneskeskapte klimaendringer.

Legene spesialdesigner medisiner mot soppen, men den unnslipper ved å ha sex. Avkommet blir så annerledes at medisinen ikke virker.

Hvor lenge skjelvet varer har mye å si for hvor ødeleggende det er. Derfor prøver forskere å finne ut hva det er som stopper dem.

Forskerne har lykkes med å kjøle ned positronium med laser. Teknikken gjør en rekke nye antimaterie-eksperimenter mulige.

Da forskerne skjønte hva de skulle se etter, viste det seg at disse artene har sex i all hemmelighet.

Ny forskning viser en sammenheng mellom bakterier og klimagassutslipp når isen smelter.

Selen har eit eige organ i nasen som regulerer temperatur og luftfukt når han pustar. Fysikarar har stadfesta det biologane har meint.

Drøbaklanderen er tilbake i fjorden. Den bunnplasserte sensorplattformen skal overvåke livet og måle vannstrømmen som går inn og ut av Indre Oslofjord.

I 2023 var det 200 år siden Norges første professor i bergvitenskap, Jens Esmark, oppdaget istiden.

Gjensynet med kontoret kan by på hårete overraskelser i oransje, grønt, og hvitt. Paletten inneholder også usynlige, farlige stoffer.